Forhistorisk tid eller forntid
kalles den tid der de skriftlige kildene er sparsomme eller altfor usikre til å kunne gi et dekkende bilde av historien. Historieskrivning om forhistorisk tid kalles forhistorie. Forhistorien omfatter tiden før og fram til den historiske tiden, og strekker seg altså over mange tusen år. Men det finnes ingen skarp grense for når den forhistoriske tiden slutter og den historiske begynner.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Forspillet (15 milliarder - 4,6 milliarder år siden)
Universet dannes - "Det store smellet" (The Big Bang) - En diger klomp, en kompakt masse, eksploderer med ufattelig voldsomhet. Enorme støvskyer fyker i alle retninger.
De første galaksene dannes - deriblant Melkeveien - det samme gjør de første grunnstoffene.
Sola og solsystemet vårt dannes – Det skjer ved at gravitasjonskrefter trekker det kalde eksplosjonsstøvet sammen til runde planetklomper samtidig med at kjernereaksjoner får sola vår til å gløde og varme opp disse klompene.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------
G E O L O G I S K    T I D S A L D E R
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Prekambrium / Urtiden (4,5 milliarder - 600 millioner år f.Kr.)
Jorda dannes! Denne geologiske tidsepoken er den første tiden etter jorden ble dannet. Den varte i omtrent 3925 millioner år (3,925 milliarder !) . Prekambrium-tiden blir også kalt grunnfjelltiden fordi de første fjellene, som vi ennå kan se restene av, ble dannet i denne perioden. Norge er en del av et prekambrisk kontinent. Dette omfatter Sverige, Finland. Kontinentet er kalt Det Baltiske skjold. På bildet kan du se at Norge slik det ligger idag er tegnet inn. Grunnfjellene i Norge er de nederste delene av fjellkjeder som ble dannet på denne tiden.

Eokambrium (ca. 600 millioner år f.Kr.)
Denne geologiske tidsepoken blir regnet som overgangen mellom jordens urtid og oldtid I denne perioden foregikk nedising aver store deler av jorden. Norge var dekket av en kjempestor isbre som tærte ned store deler av urfjellet. Breen førte med seg store mengder slam som ble avsatt og omdannet til nye bergarter. De første tegn til primitivt liv er funnet som fossiler fra denne tidsepoken. Norge ble etter denne perioden liggende flatt og nakent.

Kambrium (570 millioner - 500 millioner år f.Kr.)
Kambrium-tiden varte i ca. 75 millioner år. Denne geologiske tidsepoken blir regnet som jordens oldtid. Denne epoken starter ved slutten av den store istiden i eokambrium-tiden og har betydd mye for utformingen av Norge. De store flatene på Hardangervidda og Finnmarksvidda er resultat av isbreens nedhøvling av urfjellene. I kambrium-tiden gled Norge og Grønland fra hverandre. Dette kalles platetektonikk Havbunnen er mye tynnere enn skorpen der kontinentene er, og da kontinentene gled fra hverandre sprakk havbunnen og det førte til stor vulkansk aktivitet på havbunnen. Lavaen fra vulkanene dannet ny havbunn og sveiset sammen havbunnen som var sprukket. Havet nådde på denne tiden helt til Trysil. Like sør for dette området finner vi et forsteinet lag av grus og rullestein som havet har vasket inn mot strendene. Over dette konglomoratet finner vi et tynt lag av sandstein og grå skifer. I denne skiferen er det funnet fossiler av de første trilobitter, små skjell og snegler.

Ordovicium (500 millioner - 430 millioner år f.Kr.)
Dyregruppene fra Kambrium utvikla seg videre, og nye dukka opp, deriblant sjøpiggsvin, sjøstjerner, muslinger, panserdekte blekkspruter og urfisker. Urfiskene var jordas første virveldyr. Nye planter i denne perioden var bl.a. moser. Perioden var urolig, med stadige jordplatebevegelser, vulkanutbrudd og fjellkjedefoldinger, også i Skandinavia. Mange viktige malmforekomster blei danna i denne perioden, bl.a. store jern- (Fe) og svovel- (S) forekomster. Havet var på sitt største i Ordovicium, og gjennom hele denne perioden var det fortsatt bare i havet det fantes liv.


Silur-tiden (440 millioner - 395 millioner år f.Kr.)
Silur-tiden varte i ca. 45 millioner år. Den vulkanske aktiviteten fortsatte samtidig som Norge og Grønland nærmet seg hverandre igjen. Dette førtre til at havbunnen ble presset sammen slik at hele øyrekker dukket opp av havet. Havet dekket fremdeles størstedelen av Norge og store kalksteinsområder ble dannet. Disse kalksteinsavsetningene stammer fra såkalte brachiopoder. Når vi vet at det strekker seg et kalksteinsområde som har en tykkels på 40 meter, fra Langesund til Mjøsa, kan vi ane hvilke enorme mengde skjell fra disse dyrene som har hopet seg opp på havbunnen. I de silurske kalksteinslagene finner vi rester av et rikt og variert dyreliv. Det var de såkalte sjøliljene som preget havbunnen, men vi finner også store mengder koraller. Mot slutten av silurtiden finner vi de første virveldyrene. Ved Tyrifjorden er det funnet forsteinet fisk og det er også funnet en forsteinet kjempeskorpion som var 75 cm lang. Disse funnene forteller at det i dette området har vært ferskvann.


Devon-tiden (395 millioner - 345 millioner år f.Kr.)
Devon-tiden varte i ca. 50 millioner år. I devon-tiden inntraff den virkelig store revolusjonen i Norges geologiske historie. Norge og Grønland ble igjen presset sammen til ett kontinent. De flere tusen meter tykke lagene som dannet havbunnen mellom Norge og Grønland ble presset sammen og reiste seg til svære fjellkjeder. Denne fjellkjeden, som kalles Den kaledonske fjellkjede, finner vi idag fra Rogaland over Jotunheimen, Trøndelag, Nordland, Troms til Finnmark og videre til Svalbard. I denne perioden opptrer de første landplantene i Norge. Denne planten blir kalt Kråkefot. I havet fantes de tidligste former for fisker, som ble kalt urfisk eller panserfisk, og andre dyr som f.eks. blekksprut. På slutten av devontiden forekommer den første padde på Grønland.


Karbon-tiden (345 millioner - 280 millioner år f.Kr.)
Karbon-tiden varte i ca. 65 millioner år. Perioden har fått navnet etter de store kullavsetningene som ble dannet. I det som idag er den sørlige delen av Nordsjøen var det svære urskoger eller sumpskoger.Disse skogene ble hermitisert og omdannet til store mengder av kull, olje og gass. Dette er ressurser vi bruker idag. Havbeltet strakte seg den gangen fra Sør-England, over mot Svartehavet og opp langs Uralfjellene. Utviklingen av nye fjellkjeder skapte stadige forandringer i landskapet i karbontiden. Dyrelivet i karbontiden var rikt. Edderkopper, kakkerlakker og skorpioner var det mange typer av. Øyenstikkerlignende vesener kunne måle ca.70 cm mellom vingespissene. Fiskene utviklet seg videre, men likevel var karbontiden paddenes tidsalder. Panserpadder kunne bli flere meter lange.


Perm-tiden (280 millioner - 225 millioner år f.Kr.)
Perm-tiden varte i ca. 55 millioner år. I Norge satte perioden spor etter seg i Oslo området hvor det var kraftig vulkanaktivitet. Området hvor Nordsjøen er nå ble stengt av fra havet i sør. Dette området utviklet seg til et innlandshav med åpning i nord mot Svalbard. Senere ble åpningen mot svalbard lukket, og Nordsjøen ble et rent innlandshav. På grunn av tropevarmen på denne tiden, fordampet vannet og det ble satt av store saltlag i området som nå er Tyskland. Disse saltforekomstene drives idag gruvedrift på. De store forandringene som fjellkjedefolding og landhevning førte med seg, fikk katastrofale følger for plante og dyrelivet. Tropeskogen døde ut og nye planter og trær overtok. Paddene klarte ikke omstillingen til et nytt miljø og krypdyrene begynte å overta landet.


Trias-tiden (225 millioner - 195 millioner år f.Kr.)
Trias-tiden varte i ca. 30 millioner år. Trias-tiden innleder det som blir kallet jordens mellomalder. Det varme tropiske klimaet fra perm-tiden fortsatte og de store landområdene som nå er Skandinavia, England og Grønland var ørken. I midtre del av trias trengte havet inn over Nordsjøområdet. Mot slutten av trias trengte havet ennå lenger inn over land, og rundt dette området vokste det opp ny skog. Denne gangen var det palmer og bartrær som vokste opp. Det var i disse omgivelsene krypdyrene trivdes og utviklet seg så godt. Det oppsto flere typer som var forløpere til dinosaurusene. I havet levde fiske og svaneøgler, men det var muslinger og laverestående dyr som dominerte.


Jura-tiden (195 millioner - 136 millioner år f.Kr.)
Jura-tiden varte i ca. 59 millioner år. Perioden har fått sitt navn etter Jurafjellene i de fransk-sveitsiske alper som er bygget opp av bergarter fra denne tiden. I denne perioden ble Skandinavia ei øy som hadde tilnærmet samme form og utstrekning som i jordas urtid (Det Baltiske skjold). Det ble åpnet forbindelse mellom Nordsjøen og havet i nord langs og like utenfor der hvor norskekysten er nå. Havet dekket store deler av europa som var flatt. Erosjon førte store mengder masse ut i havet og kontinentalsokkelen utenfor norskekysten tok til å dannes. Det er funnet fossiler av planter og skjell fra denne tiden, men også nesten fullstendige skjeletter av fiskeøgler. Funnene som er gjort forteller at det har vært et variert dyreliv.I sjøen svømte fiske og svaneøgler.På land var det kjempeøgler, som kunne bli 20-30 meter lange. Og i luften svevde de merkeligste flygeøglene. De første pattedyrene dukket opp.

Kritt-tiden (135 millioner - 65 millioner år f.Kr.)
Kritt-tiden varte i ca. 70 millioner år. Perioden har fått navnet etter de store krittlagene som er kjent fra England og Danmark. Havet hadde i denne perioden omtrent samme utbredelse som i juratiden. Landområdene var nå nesten utplanet. Løvtrær vokste opp. I Norskehavet fortsatte oppbyggingen av kontinentalsokkelen. I havet levde blant annet sjøøgler, sjøpinnsvin, muslinger og blekksprut. På land hersket øglen og forskjellige dinosauruser.Den mest kjente av rovøglene var den over 15 meter lamge Tyrannosaurus. Vi vet ikke med sikkerhet om disse øglene levde i Skandinavia, men på Svalbard er det funnet 60-70 centimeter store fotavtrykk etter dinosauruser. I luften svevde kjempestore sveveøgler.

Tertiær-tiden (65 millioner - 1,5 millioner år f.Kr.)
Tertiær-tiden varte i ca. 63,5 millioner år. I tertiærtiden ble det store forandringer i verdensbildet pågrunn av jordskorpebevegelser, kontinentalforskyvninger og fjellkjedefoldinger. Alpene ble presset opp av at havet mellom Europa og Afrika åpnet seg. Atlanterhavet åpnet seg og kontinentene på begge sider fjernet seg. Avstanden mellom Norge og Grønland økte med ca. 2 cm pr. år, og oppsprekkingen av havbunnen førte til voldsom vulkansk aktivitet og Island dukket opp av havet. Ved begynnelsen av tertiær-tiden var Norge nærmest utflatet. etter hvert hevet landet seg. Elvene grov dype daler og dro med seg masse som ble satt av på kontinentalsokkelen. Denne prosessen var grunnlaget for mange av fjordene og dalene i Norge. Gunstig klima førte til at skogen vokste opp. Øglene klarte ikke omstillingen til det nye klimaet og pattedyrene utviklet seg. Etter hvert ble pattedyrene omtrent slik vi kjenner de idag. Utviklingen av hesten, fra å være på størrelse med en liten hund til dagen størrelse, illustrerer utviklingen godt. I luften dukket fuglene opp.

Kvartær-tiden (1,5 millioner år f.Kr. til i dag)
Kvartær-tiden varte i ca. 1,5 millioner år. I begynnelsen av kvartær-tiden skjedde det en katastrofal forverring av klimaforholdene. Dette førte til at store isbreer ble dannet og spredte seg utover svære landområder. Store vannmengder ble omdannet fra havvann til is, og vannstanden i verdenshavene sank med opp til 100 meter i de største isperiodene. Kvartær-tiden var ikke en sammenhengende kuldeperiode. Det vekslet mellom milde og kalde tider. I disse periodene levde mammut med enorme kinntenner sammen med moskus og rein i Norge. I Europa er det funnet bevisser for fem istider. Isdekket over Skandinavia var på det meste ca. 3000 meter tykt.De enorme ismassene lå ikke i ro, men beveget seg som en plastisk masse.


Siste istiden begynte ca. 110 000 år f.Kr. og var stort sett avsluttet ca. 13 000 år f.Kr.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------
H I S T O R I S K    T I D S A L D E R
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Urtiden  (ca. 46 milliarder - 542 millioner e.Kr..)
Urtiden opptar det meste av Jordens historie. Jordens tidsregning begynner med urtiden. Urtiden varte fra den gang Jorden ble dannet for ca. 4600 millioner år siden (den ”korrekte” alderen er 4567 millioner år) og frem til for 542 millioner år siden. Urtiden varte altså i mer enn fire milliarder år, et ufattelig langt tidsrom. Vi tenker oss at vi komprimerer jordens geologiske historie til en runde på klokka (12 timer). Urtiden vil da oppta det aller meste av denne tiden. Klokka vil faktisk ha blitt fem over halv elleve før urtiden tar slutt.

Oldtiden (570 millioner - 500 e.Kr.)
Oldtiden er en tidsperiode som strekker seg fra dannelsen av det første avanserte liv og frem til Romerrikets fall cirka år 500. (I norge ca. år 800). Ordet oldtid brukes bare om Europa, Asia og Nord-Afrika, det vil si de områdene som tilhørte eller var i kontakt med de tidlige sivilisasjonene. Selv om oldtiden er definert slik, levde de fleste folkeslag fortsatt på steinaldernivå. Det er også en overlapping mellom oldtiden og bronsealderen. Flere av oldtidsrikene var på bronsealderstadiet.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Menneskets opprinnelse
De tidligste mennesker av arten Homo sapiens dukket først opp i Afrika og Europa for ca. 500 000 år siden. De hadde større og rundere skaller enn sine forfedre av arten Homo erectus, men de hadde beholdt andre trekk fra Homo erectus, som de fremtredende øyebrynsbuene.

I Europa utviklet denne tidlige Homo sapiens-arten seg til neandertalere, mens den tok en annen retning i Afrika og Øst-Asia. Noen fagfolk mener at alle moderne mennesker av arten Homo sapiens sapiens nedstammer fra den afrikanske Homo sapiens, og at de avløste neandertalere og østasiatiske mennesker. Andre tror at de tre typene av Homo sapiens i Afrika, Europa og Øst-Asia utviklet seg til tre selvstendige "raser" av Homo sapiens sapiens.

Det fullverdige menneske, homo sapiens sapiens, fremstod for ca. 40 000 år siden.

Bevis for permanente bosetninger blir datert til det 7. årtusen f.Kr.


---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Steinalderen ( i Norge 2 millioner f.Kr. - 1.800 f.Kr.)
Steinalderen i Norge begynte etter at den siste istiden sluttet for ca. 13.000 år siden.er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med. Kuttende egger av metall var ennå ikke i bruk.

Perioden er den første i menneskets historie hvor man ser utstrakt bruk av teknologi, og en spredning av mennesker til tidligere ubebodde områder. Den ender med utviklingen av jordbruket, domestisering av dyr og smelting av kopper. Den kalles en prehistorisk periode, i den betydning at den var forut for den nedskrevne historie. Man tok i bruk en rekke materialer. Noen steinsorter, som f.eks. flint, ble formet eller knakket for å lage skjæreredskaper og våpen, mens andre steinsorter som basalt og sandstein ble brukt til å lage kverner og andre redskaper. Tre, bein, skjell og horn ble også mye brukt. Når det er steinen som har gitt perioden navn skyldes dette at det er det materialer som bevares best og som dermed har satt mest spor etter seg. Mot slutten av perioden tok man også i bruk keramikk.

Steinalderen hadde ulik varighet i de forskjellige deler av verden, og lå for eksempel i Midtøsten 2–4 000 år forut for den norske dateringen.

Man deler steinalderen i to perioder;
den eldre steinalder ( ca 10 000 fvt - 4000 fvt) og
den yngre steinalder ( 4000 fvt – ca. 1800 fvt).

Man kan også bruke en tredeling av perioder:

Paleolitikum (i Norge ca. 2 millioner–8000 f.Kr.)
(fra gresk παλαιός (paleos), «gammel» og λίθος (lithos), «stein», regnes som den første perioden i steinalderen. Den begynte da hominider som for eksempel Homo habilis først tok i bruk steinredskaper for ca. 2 000 000 år siden. Perioden varte frem til mennesket begynte med intensivt jordbruk i Midtøsten – mesolitikum.

Mesolitikum (i Norge ca. 8000–4000 f.Kr.)
Innenfor dette tidsrommet lever menneskene innenfor en jeger-sankerøkonomi, men etter hvert mot slutten av perioden peker mange trekk ved økonomien mot trekk man også kjenner fra neolittisk tid, såsom nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til sedentær bosetning osv. I Norden faller alle jeger-sankerkulturene innenfor mesolittisk tid, også de norske Komsa-, Fosna- og Nøstvetkulturene.

Neolitikum (i Norge ca. 4000–1800 f.Kr.)
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder. Under den yngre steinalderen ble jordbruk og fast bosetning en del av menneskets liv. Befolkningsantallet økte og nye redskaper ble utviklet. Den omstruktureringen som skjedde på denne tiden hvor mennesket gikk gradvis over fra jeger- og samlersamfunnet til et samfunn hvor mennesket først og fremst forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold kalles også for «den neolittiske revolusjonen». Perioden avsluttes med at nye redskaper av metall ble utviklet, noe som innledet overgangen til bronsealderen eller for enkelte folkeslag, avhengig av den geografiske region, direkte inn i jernalderen.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bronsealderen ( i Norge 1.500 f.Kr. - 500 f.Kr.)
er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen. Bronsealderen begynte da menneskene gikk over fra å lage sine verktøy av stein (som i steinalderen) til å lage noen av dem av bronse. Bronsealderen ble avløst av jernalderen da jern ble tatt i bruk som viktigste materiale for verktøy og våpen.

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Norden 1800 f.Kr. I Norge regnes bronsealderen fra 1.500-500 f.Kr, da den avlsøes av jernalderen.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jernalderen ( i Norge 500 f.Kr. - ca. 500-tallet)
er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen omkring år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa. Jernalderen ble avsluttet en gang rundt 500 e.Kr. og ble fulgt kronologisk av middelalderen,

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Antikken (700 f.Kr. - 400-tallet)
betegner en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 400 e.Kr. På norsk kalles antikken tidvis upresist for oldtiden.

Antikken kan inndeles i tre tidsperioder;
Arkaisk tid,
Klassisk tid
Senantikken.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Middelalderen (400 –1500 / politisk stadfestet til 476–1453)
Vest-Europa steg fram som en distinkt sivilisasjon etter Vestromerrikets fall på 400-tallet

Tidlig middelalder
er perioden i europeisk historie fra slutten av Romerriket på 400-tallet til veksten av det tysk romerske riket under Otto I den store på 900-tallet
Sent på 800-tallet og på 900-tallet ble det nordlige og vestre Europa preget av vikingene, som plyndret, handlet og erobret raskt og effektivt med sine avanserte skip.

Høymiddelalder
i europeisk historie var en periode som varte fra ca 1050 til 1300.
Karakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som Svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.

Senmiddelalderen
er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca 1300 til 1500.
En av de største katastrofene Europa har sett var svartedauden. Det fantes flere utbrudd, men det mest alvorlige skjedde rundt midten av 1300-tallet og det blir regnet med at den tok livet av ca. en tredjedel av Europas befolkning.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Renessansen ( ca. 1350 - 1600 )  1500-1700?
(gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet. På 1400-tallet, ved middelalderens slutt, hadde nye mektige nasjoner utviklet seg, bygget av de såkalte nye monarker som hadde sentralisert makt i Frankrike, England og Spania. I motsetning hadde kirken tapt mye av sin makt på grunn av korrupsjon, interne konflikter og utbredelsen av kultur som førte til kunstneriske, filosofiske, vitenskapelige og tekniske nyvinninger. De nye statene var ofte i politiske kriser og krig. Spesielt etter at Martin Luther startet reformasjonen i 1517, herjet en rekke politiske og religiøse kriger kontinentet

I tiden ca. 1300-1550 skjedde det et gjennombrudd for en ny og mer moderne kultur i Europa, kalt renessansen ”gjenfødelsen”. Man forkastet mye av den kultur som var nedarvet fra middelalderen, og mente at den gamle greske og romerske kultur nå ble gjenfødt. Renessansen vant særlig sterk gjenklang hos borgerskapet i byene i Italia og i Nordvest-Europa og førte til en mektig kunstnerisk og intellektuell utfoldelse.

Ungrenessansen 1400–1480
Høyrenessansen 1480–1530
Senrenessansen 1530/40–1590/1600

Reformasjonen
var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen den 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke.

Den elizabethanske tiden (regimet til dronning Elizabeth I (1558–1603)
er ofte betraktet som en gullalder i engelsk historie. Hennes regjeringstid var høyden av den engelske renessansen og så en blomstring i engelsk litteratur og poesi. Det var også en tid hvor elizabethanske teater vokste. William Shakespeare og andre skrev skuespill som brøt med fortidens teaterstil. Det var en tid for ekspansjon og utforskning i utlandet. Hjemme ble den protestantiske reformasjonen etablert og med hell beseiret de katolsk maktene på kontinentet.

Barokk og barokken
er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. 1600-tallet ble et av de blodigste hundreårene i Europas historie. Det var omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn av trettiårskrigen (1618–1648). Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I hver leir oppsto det behov for å straffe den som ikke hadde «den rette tro». Pavene gav blant annet ordre om inkvisasjon, en domstol som med tortur og drap skulle tvinge folk tilbake til «den rette troen». Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Renessansen kales ofte feilaktig for tidlig modernisme.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Moderne historie

Koloniseringstiden
De utallige krigene stoppet ikke de nye statene fra å utforske og erobre store deler av verden, spesielt i Asia (Sibir) og det nylig oppdagede Amerika. På 1400-tallet førte Portugal an med sine geografiske utforskinger, fulgt av Spania tidlig på 1500-tallet. De var de første som opprettet kolonier i Sør-Amerika og handelsstasjoner langs Afrika og Asias kyster, men de ble raskt fulgt av Frankrike, England og Nederland. Imperialistiske utvidelser av økonomiske og politiske kontrollområder fortsatte de neste århundrene (med noen tilbakeslag, som den amerikanske revolusjon og frigjøringskrigene i Sør-Amerika). Spania holdt kontroll over den største delen av Sør-Amerika, Karibien og Filippinene. England tok hele Australia og New Zealand, mesteparten av India og store deler av Afrika og Nord-Amerika. Frankrike tok deler av Canada og India (som de tapte til England i 1763), Indokina og store deler av Afrika. Nederland vant Øst-India (nå Indonesia) og øyer i Karibien. Portugal skaffet seg kontroll over Brasil og mange områder i Afrika og Asia. Senere kom makter som Tyskland, Belgia, Italia og Russland til å anskaffe Europa enda flere kolonier.

Den engelske borgerkrigen
er et samlebegrep for en serie væpnede konflikter som fant sted i England mellom 1642 og 1651. Partene i konflikten var parlamentarianerne og rojalistene.

Romantikken
Romantikken, retning innenfor filosofi, litteratur og kunst som oppstod i europeisk åndsliv mot slutten av 1700-tallet. Retningen betegner en reaksjon mot 1700-tallets ensidige fornuftsdyrkelse, og søker å knytte forbindelsen med middelalderens livsoppfatning og med det folkelige kulturliv. Romantikken legger vekt på fantasi, følelse og den subjektive inderlighet. Mot klassisismens regelbundne formalisme, forstandsbeherskede kunst hevder romantikken kunstidealer i slekt med dem som fant sitt uttrykk i den himmelstrebende, symboliserende gotikk. En regner med at den europiske romantikk ebbet ut med Goethes død, altså rundt 1830. Det er likevel vanskelig å sette en klar grense for når romantikken tok slutt.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Opplysningstiden ( 1700–1850 )
Opplysningstiden refererer til 1700-tallet i europeisk filosofi, og er ofte tenkt som fornuftens tidsalder. Den innleddes av representantene for de frittenkende og opposisjonelle gruppene som vokser frem i det eneveldige Frankrike. Viktige representanter for denne opplysningsfilosofien ble Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Begrepet refererer også mer spesielt i til en historisk intellektuell bevegelse som fremmet rasjonalitet som et virkemiddel for å etablere et autoritativt eller offisielt syn på estetikk, etikk og logikk. De intellektuelle ledere av denne bevegelsen så på seg selv som en djerv elite, med hensikt å føre verden framover og ut av en lang tidsepoke av tvilsom tradisjon, preget av ufornuft, overtro og tyranni. Denne bevegelsen skapte også rammeverket for den amerikanske og den franske revolusjonen, den latinamerikanske uavhengighetsbevegelsen, og den polske konstitusjon av 3. mai, og førte også til framveksten av liberalisme og deretter til at sosialisme og kommunisme ble skapt. Den er tilpasset høybarokken og den klassiske epokene i musikk, og av den nyklassiske epoken i kunstartene, og fikk en samtidig gyldighet i enheten av vitenskap som inkluderte logisk positivisme.

Den franske revolusjon
(fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution),[1] var en periode med radikal, sosial, politisk og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn. Frankrike gikk i gjennom en voldsom forvandling da føydale, aristokratiske og religiøse privilegier fordampet under et fortløpende angrep fra radikale venstreorienterte grupper, massene i gatene, fattige, og bønder på landet. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble brått veltet overende av prinsipper og idealer fra opplysningstiden: Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap», eller likhet, borgerskap og likhet for loven

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Industrialiseringen ( 1850–1939 )
Den industrielle revolusjon er navnet som er gitt på den massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri, og førte omgang manuelt drevet som «Spinning Jenny», men ble særlig forsterket av oppfinnelsen av dampmaskinen og ble videreført med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Tyskland og USA utover 1800-tallet. Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for ca 10 000 år siden.